Bygget er på gul liste, og med byantikvaren i manesjen startet prosjekteringen i fjor november.

Det er et omfattende prosjekt hvor hele seks takaggregater med roterende gjenvinner skal skiftes ut, ett aggregat med plateveksler, to kjølemaskiner, samt implementasjon av BAS (bygningsautomatiseringssystem) og vurdering av utskifting av vinduer og andre energieffektiviserende tiltak. Senere har prosjektet vokst, og omfanget har blitt større – mer om det snart. Involverte faggrupper har vært PGL, RIB, RIV, RIE, ARK, DAK, Kalkyle og Energi. Prosjektet pågår fortsatt, men jeg har lyst til å fortelle om det allerede fordi jeg synes det er så interessant.

I HRP har vi som motto: «Perfekte data, riktige beslutninger.» Vår visjon er perfekt bruk av samfunnets ressurser. Derfor synes jeg det er så kult at vi, som en ledende samfunnsbygger, er foroverlente og tar i bruk de hjelpemidlene og prosessene som er tilgjengelige, samt kompetansen vi har i HRP.

I dette prosjektet har vi hatt både IFC- og Revit-modell av AHO, som er modellert fra punktsky. Dette underlaget har fulgt prosjekteringsgruppen fra start. Det er spesielt relevant for RIB og RIV i sitt arbeid med å prosjektere nye takaggregater. Det å kunne arbeide innen hvert sitt fagfelt, linket opp mot en felles sentral modell forankret i godt underlag, gir en sterk fordel og bidrar til å forenkle en av de største utfordringene ved å jobbe med eksisterende bygg.

Apropos utfordringer: Dette prosjektet har ikke vært noe unntak. Utrolig nok ble det oppdaget at en bever hadde gått løs på betongsøylene for å muligens henge opp noe julelys. Med slike strukturelle svakheter har Samuel Afewerki (RIB) en kjempeutfordring. Matten går ikke opp for å dekke vekten av taket, for ikke å snakke om aggregater på bjelkelag (etter dagens standard). Det ble derfor besluttet å legge aggregatene over søylene samt å forsterke dem. Når Samuel har kartlagt hvilke søyler og bærekonstruksjoner som er berørt av beveren, har vi kunnet hente ut plantegninger og kartlagt og markert i underlagsmodellen hvilke søyler som trenger forsterkning.

Statsbygg har ønsket at rom og spaces i AHO kartlegges i henhold til Statsbyggs romlister. Dette ble senere forlenget til utbedring og kartlegging av alle vinduene i bygget. Det ble så tegnet et nytt vinduunderlag basert på befaring og punktsky, som ble skjematisert og supplert til Maria Neergard (Energi), som tok dette med seg på befaring for å vurdere og komme med forslag til Statsbygg om hvilke vinduer som burde byttes og andre energieffektiviserende tiltak.

Selv med slikt underlag fikser ikke det alle problemene; det er fortsatt våre dyktige fagfolk som gjør det. Men jeg vil tørre å påstå at riktig underlag er første steg mot riktig beslutning. Når Vegard Bekken (RIB) skal prosjektere nytt aggregat og treffe bærende søyler under tak, eller når Maria Neergard skal vurdere over 300 vinduer og ha et referansegrunnlag, blir det lettere å kommunisere hvilke vinduer som er aktuelle å bytte og hvilke som kan stå noen år til.