Sparer du energi på dine energisparetiltak?

Energieffektivisering har over flere år vært et høyaktuelt tema som med dagens energipriser er blitt enda mer aktuelt. Energiledelse er en kunnskapsbasert arbeidsmetodikk for organisasjoner som ønsker energieffektive løsninger. Metoden er basert på en kontinuerlig forbedringsprosess som binder sammen kartlegging – tiltaksanalyse – gjennomføring – måling og verifisering. Energiledelse gir et rammeverk for å implementere energieffektivisering i en organisasjons strategi og kontinuerlige virke.  

En vesentlig og kanskje undervurdert utfordring i dette arbeidet er usikkerheten som manglende energimåling gir. Eksempelvis har man for bygg (som ofte utgjør en vesentlig del av mange virksomheters energiforbruk) kun en eller to hovedmålere for energiforbruk. På grunn av dette får man en stor usikkerhet knyttet til fordeling av målt energiforbruk, og følgelig også usikkerhet knyttet til verdien av de fleste energisparetiltak. På grunn av de samme usikkerhetene vil man også slite med å verifisere hvorvidt tiltak fungerer som planlagt.  

Måling og verifisering bør derfor sees som en essensiell del av energiledelse, slik at man parallelt med å identifisere og gjennomføre tiltak også etablerer en plan for å redusere usikkerhet tilknyttet energilaster og forbruksmønster. Videre vil man for eventuelle tiltak planlegge hvordan man skal måle og verifisere en planlagt energisparing.  

Ved hjelp av moderne verktøy for analyse av timemålt energidata kan man nå i mange tilfeller identifisere forbruksmønster og effektlaster. Som vist i figuren vil man ved å forbruksverdier mot utetemperatur, klokkeslett og ukedag kunne identifisere driftstid, temperaturavhengig forbruk, samt identifisere hva som måles. I HRP anser vi analyse av timeverdier som en god preanalyse for å avdekke hva energi brukes til. Analysen vil videre kunne avdekke uventede energilaster og forbruksmønster, samt at det gir muligheter for å måle virkningen opp mot en plan. Analysen vil ikke avdekke alt, men vil kunne belyse og konkretisere usikkerhet innen fordeling av forbruk og eventuelle tiltak.  

Verktøyet gir også muligheter til å legge en plan for måling og verifisering av tiltak som eksemplifisert i figuren under. Man foreslår å måle endring av effektlaster og / eller driftsmønster ved å sammenligne måleverdier før og etter tiltak. Dette gir muligheter for kostnadseffektiv analyse av en før/etter situasjon for nye tiltak. Man vil med en slik løsning klare seg med færre energimålere.  

Alternativt skulle man for eksempel for et tiltak med å bytte varmegjenvinner i et ventilasjonsanlegg først måtte montere en ny måler på aktuelt varmebatteri lang tid i forveien. Videre gjennomføre byttet og så måle virkningen i etterkant. Dette er ressurskrevende, og man antar at det sjelden skjer. 

Ved mangelfull energimåling er det krevende å få tilstrekkelig nøyaktighet, selv med bruk av denne metoden. I slike tilfeller bør tiltak som kommer frem av energikartleggingen også beskrive behovet for økt energimåling.