Helse- og omsorgssektoren har de siste årene vært gjennom store endringer, men de største er foran oss. Vi blir stadig flere eldre og vi lever lenger. Samtidig blir det færre yrkesaktive, noe som gjør at kommunene må tenke nytt rundt tjenesteutvikling. Hvordan kan det legges til rette for at innbyggere kan bo hjemme lengst mulig og få tilpassede tjenester der de bor?
I mange tilfeller vil det være behov for å tenke nytt rundt effektivisering og organiseringen av tjenesten, og dette innebærer da videreutvikle og hente ut gevinster på bruk av velferdsteknologi.
Strategi for velferdsteknologi
Med en aldrende befolkning, og framskrivingen i økning av personer med demens, må kommunene ha en god strategi for bruk av velferdsteknologi. Å ha en helhetlig velferdsteknologisk plattform for hele kommunen – hvor løsninger for institusjon, omsorgsboliger og hjemmeboende kobler seg opp. Vil velferdsteknologi bidra til økt selvstendighet og trygghet for brukerne, samt mer ressurseffektive måter for ansatte å jobbe på, på tvers av tjenestene i hele kommunen.
Velferdsteknologiens utvikling og modenhet har økt betydelig siden 2015. Gjennom innovasjon og erfaringer fra implementering har teknologien blitt stadig mer tilpasset behovene i omsorgssektoren.
Velferdsteknologi handler ikke om teknologi – men om mennesker, ref NOU, 2011: 11, s. 99, «Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering». Vår erfaring tilsier at denne fordelingen er mer 5 % teknologi og 95 % organisasjon.
